Krigen i Gaza ligger som en mørk sky over Betlehem universitetet, et lærested som lenge har vært en oase i området. I år skal ikke julen feires i Jesu fødeby.
(Jerusalem): – Når jeg ser ut av vinduet her, er det som jeg sitter midt i en nydelig og pen oase, forteller Broder Peter, presidenten ved Betlehem universitetet.
Rader av grønne trær og små avlukker der studenter kan sitte i skyggen under solen preger plassen foran hovedbygningen. Men ingenting er som vanlig lenger, sier Broder Peter.
– Vår virkelighet er preget av krigen i Gaza. Men ikke bare der. Her på Vestbredden er det også krig, selv om færre hører om det. sier lederen for det katolske universitetet.
HISTORISK
Beliggenheten til Betlehem universitetet er nærmest historisk – bare noen minutters gange fra den berømte Fødselskirken som ble bygd over stallen der Jesus ble født for straks 2024 år siden. Og i alle verdens hjørner lever milliarder av mennesker med helt personlige inntrykk av nettopp denne lille, men fascinerende byen på kun 25 000 innbyggere.
Men nå er alt oppslukt av krigen. Og i år besluttet de forskjellige kristne trossamfunnene i Det hellige landet å avlyse julefeiringen. De religiøse seremoniene skal gjennomføres i kirkene, men uten stas og glitter. Det tradisjonelle store juletreet på Manger-plassen utenfor Fødselskirken i Betlehem skal heller ikke opp.
– Vi har besluttet å begrense julefeiringen til kun bønn og tilbedelse, sa Hanna Hanania, Betlehems ordfører, i begynnelsen av måneden. – Beslutningen er tatt som en fordømmelse av Israels aggresjon og drap på sivile, kvinner og barn i Gaza-stripen, sa han. Så det er stille i Betlehem nå, men til vanlig ved juletider flokker titusener av pilegrimer til byen.
SKYTING
Da Khrono nylig tok kontakt med broder Peter om et møte, svarte han riktignok høflig at det ville være «en glede» å snakke med oss. Men så understreket han at dette ikke var «normale dager», og at det i tillegg ville være nærmest umulig å komme inn i bibelske byen.
Broder Peter sendte oss så forslag på hvordan vi kunne snike oss forbi forskjellige israelske veisperringer, og komme oss inn i Betlehem. En av rutene gikk gjennom områder på Vestbredden der det i det siste har vært mye skyting. Videosamtale over Zoom ble raskt et fortreffelig alternativ.
VANSKER
Broder Peter, som er fra New Zealand og har ledet universitetet i 15 år, er oppgitt over krigen, og ikke minst hvordan konflikten hindrer universitetet i å fungere.
– Israel har stengt alle veisperringer, og Betlehem er isolert. Rundt 40 prosent av våre studenter er fra Øst Jerusalem, og de kommer ikke inn. Og vi har studenter fra Hebron og landsbyene rundt, og det er veisperringer der også. Så flesteparten av våre studenter kan ikke komme til universitetet, forteller han, mens han stirrer inn i kameraet på sin datamaskin.
Betlehem ligger rett sør for Jerusalem, men er omgitt av en åtte meter høy grå mur, bygd av Israel for tjuve år siden for å stanse selvmordsbombere. Muren gjør at Israel med letthet kan stenge av byen fullstendig og på kort varsel, slik som i dag.
Broder Peter sier at det ofte er farlig selv bare å bevege seg ute for tiden. Han forteller at en student er blitt drept av israelske soldater, og to andre studenter er blitt arrestert siden krigen begynte den 7. oktober. 21-årige Khaled Al-Mohtaseb ble drept i Øst Jerusalem etter at han åpnet ild mot to israelske politimenn – en av politimennene ble alvorlig skadet.
Mesteparten av undervisningen ved universitetet går nå over Zoom. Men nå har nok et problem dukket opp: Eksamener skal holdes i begynnelsen av januar, men bare de færreste er ventet å ville kunne komme seg til campus. Universitetsledelsen vurderer derfor å leie lokaler i blant annet Øst Jerusalem, der studenter skal kunne avgi sin eksamen.
PAVE PAUL VI
Betlehem Universitetet, med sine ærverdige kalksteinsbygninger og palmetrær, så sine første spirer tilbake i 1964, da Pave Paul VI besøkte Det hellige landet. Betlehem var i de dager under jordansk okkupasjon.
Tre år senere, under Seksdagerskrigen, erobret Israel både Vestbredden og byen Betlehem. Forholdet mellom den katolske kirken og jødedommen hadde imidlertid i mange århundrer vært vanskelig, ofte preget av antisemittisme. En av hovedårsakene var nettopp anklagen om at jødene hadde drept Guds sønn, mannen som ble født i akkurat Betlehem for 2000 år siden.
Heller ikke forholdet mellom Vatikanet og staten Israel var lett. Da Pave Paul VI besøkte det hellige landet, hadde Vatikanet ennå ikke anerkjent staten Israel og at det nå var jødene som kontrollerte storparten av Det hellige landet.
Det var først i 1993 at Vatikanet og Israel etablerte formelle diplomatiske relasjoner. Og i 2011, for første gang i historien, fastslo Pave Benedikt at jødene ikke var ansvarlig for Jesu’ død, og med det befridde han da også jødene fra det som hadde vært en mange århundregammel kollektiv skyld.
FEM FAKULTET
Det skulle så bli under israelsk okkupasjon at Betlehem Universitetet åpnet sine dører for første gang i 1973, med 112 studenter. I dag har universitetet fem fakultet, i tillegg til en hotellnæringsskole. Med sine 3000 studenter, er universitetet lite, men det var det første i Palestina.
Men hva gjør universitetet katolsk? – Et av våre hovedmål er å sørge for at kristne blir igjen i det hellige landet, forteller Broder Peter. – Tidligere måtte studenter som ønsket seg en høyere utdanning reise til utlandet, og da ble de ofte værende der. I dag er 20 prosent av våre studenter kristne og åtti prosent muslimer, og det i en befolkning der kun en prosent er kristne, forklarer han.
– Hvis vi sammenlikner med Jesu tid for 2000 år siden, gjør vi det bedre enn ham, sier Broder Peter, og smiler. – For da var det null kristne her, sier han.
– Vi forkynner ikke, vi prøver ikke å konvertere de 99 prosentene som ikke er kristne. Det vi prøver på er å skape muligheter for våre studenter, å gi dem kunnskap og verdier slik at de vil kunne leve sine liv så fullverdig som mulig. Det er som i Johannesevangeliet, kapittel 10, vers 10: «Jeg har kommet for at dere skal ha liv og overflod».
BEKYMRET
Mahmoud Leissa, 20, er en av universitetets heller unike studenter. Han kommer fra en landsby utenfor Betlehem, og studerer engelsk litteratur og kommunikasjon. Samtidig tar han en Master i informatikk på Harvard – ved hjelp av fjernundervisning. I tillegg er han blind.
Så dagliglivet byr på sine utfordringer. – Jeg kommer meg til universitetet på egenhånd. Jeg tar en buss eller en drosje, og jeg har lært meg veiene til universitetet utenat. Den siste strekningen går jeg til fots. Det vanskeligste er å krysse trafikkerte veier. Bøker leser jeg ved hjelp av tekstopplesingsprogram, forteller han oss med en nøktern tone, som om dette skulle være noe alle strir med i sine dagligliv.
Leissa husker godt sin reaksjon da han hørte om Hamas-angrepet den 7. oktober, der mer enn 1200 israelere ble massakrert, noe som umiddelbart utløste krigen i Gaza, og også kom til å forandre hans egen virkelighet.
– Med en gang skjønte jeg at dette ville få enorme konsekvenser. Ikke bare for oss, også for dem. Jeg har venner på begge sider her, jeg har jødiske israelske venner også, forteller 20-åringen. Selv er han muslim, men han er i mot Hamas sin militante ving.
Sine israelske venner møtte han første gang ved hjelp av en app på telefonen, en app som muliggjorde en dialog med folk i andre land. Og det var slik den unge studenten for første gang også fikk et innblikk i hvordan deres felles konflikt så ut fra den israelske siden.
IKKE OVERRASKET
Også broder Peter husker sin første reaksjon da krigen begynte. Hans konklusjon er imidlertid en helt annen. – Jeg støtter ikke drap eller kidnapping, men jeg ble ikke overrasket. Gaza er en konsentrasjonsleir. Alle disse krigerne som deltok i angrepet kjenner ingen annen virkelighet enn denne konsentrasjonsleiren, framholder Broder Peter. – Fatah til president Mahmoud Abbas er jo bare Israels nikkedukker. Hamas kjemper i det minste mot okkupasjonen, sier universitetspresidenten.
Det var i 2007, på tampen av en palestinsk borgerkrig, at islamistiske Hamas tok kontrollen over Gaza. Umiddelbart etterpå innførte begge naboene, både Israel og Egypt, en blokade av den palestinske kyststripen der mer enn to millioner mennesker lever Til dags dato, to måneder inn i krigen, er mer enn 18 000 palestinere blitt drept i følge tallene til Hamas, som riktignok ikke kan bekreftes av uavhengige kilder.
I tillegg til ødeleggelsene i Gaza som «alle» kjenner til, er også minst tre universiteter bombet: Det islamske universitetet i Gaza by, al Azhar universitetet og al Aqsa universitetet. I begynnelsen av desember ble også professor Sufyan Abdul Rahman Tayeh, presidenten ved Det islamske universitetet, drept sammen med sin familie i et israelsk bombeangrep.
Professor Tayeh forsket på teoretisk fysikk og anvendt matematikk, og var ansett som verdensledende i sitt felt. Tayeh var det inneværende årets formann i UNESCOs forskningsgruppe for fysikk, astrofysikk og romfartsvitenskap.
De palestinske områdene Gaza og Vestbredden er adskilt med Israel i mellom, og tilbake i Betlehem er det få som kjenner omgivelsene bedre enn den fargerike professor Mazin Qumsiyeh. Foruten å være professor ved universitetets institutt for biologisk mangfold og bærekraft, er han også lederen for Det palestinske museet for naturhistorie.
VIL HA BOIKOTT
Han beskriver seg selv som «en beduin i cyberspace», og han er en sterk stemme og politisk aktivist i spørsmål om utenrikspolitikk, og gjerne da saker som angår Israels okkupasjon og USAs Midtøsten-politikk.
Professor Qumsiyeh kjenner til debatten ved universitetene i Norge rundt en akademisk boikott av israelske universitet. Avstanden, for øvrig, fra hans læreinstitusjon til det nærmeste israelske universitetet, Det hebraiske universitetet i Jerusalem, er ikke mer enn ni kilometer. Qumsiyeh er klar i sin tale.
– Alle palestinske universitet støtter en boikott. Dette er som under apartheid i Sør Afrika. De israelske universitetene støtter apartheid, deres institutt er bygget på stjålet palestinsk land. De gir også krigsforbrytere, som soldatene i Gaza nå, mulighet til å studere ved deres universitet, sier han. Også broder Peter støtter en boikott av de israelske universitetene, og understreker at israelsk våpenteknologi ofte er et resultat av forskning ved universitetene.
Verken professor Qumsiyeh eller Broder Peter er optimistiske. Qumsiyeh beskriver den palestinske situasjonen i dag som helt håpløs. – Det som skjer i Gaza er verre enn 1948, dette er verre enn Naqbah. Jeg er ingen supporter av Hamas. Men det er jo åpenbart at den kolonialistiske undertrykkingen vil fortsette uansett hva palestinere gjør, sier han.
Broder Peter tror ikke en fredelig løsning er mulig. – Jeg ser ikke noen vei ut av dette, sier han. – Vi kan ha en to-statsløsning, men det mener jeg at bare er en myte. Det som må til er at sionismen må bort. Sionismen er rasistisk og kan ikke være demokratisk, sier lederen for det katolske universitetet.
Sionismen forfekter at også jøder har rett til en egen stat, og finnes i utallige varianter, fra sekulær til religiøs, og ikke minst fra venstreorientert til høyreekstrem.
Tross krigen, er det – av de tre fra universitetet – kun den blinde studenten Mahmoud Leissa som ennå ser håp. Kanskje på grunn av sin unge alder, har han tatt i bruk sosiale medier og apper på telefonen til å starte dialoger, og slik er han blitt kjent med sine fiender på den andre siden av frontlinjene.
– La meg snakke et øyeblikk ikke bare som en palestiner, men også som en verdensborger. Jeg har selv mistet 16 venner i Gaza, og jeg har jødiske venner i Tel Aviv. Jeg vet hvordan vi lider. Men vi kan og derfor må få i stand en fred basert på to stater, der Palestina og Israel lever side om side, avslutter han.
