Israel planla i de første dagene av Gaza-krigen å drive hundretusener av palestinere inn i den egyptiske Sinai-ørkenen, sier FNs toppmann i Midtøsten Tor Wennesland.
FN-TOPP: ISRAEL VILLE DEPORTERE PALESTINERE FRA GAZA TIL EGYPT
Israel planla i de første dagene av Gaza-krigen å drive hundretusener av palestinere inn i den egyptiske Sinai-ørkenen, sier FNs toppmann i Midtøsten Tor Wennesland.
Av Roger Hercz
(Jerusalem) Ifølge israelerne, var hensikten med skrittet å få sivile palestinere unna krigssonen, og den såkalte evakueringen skulle bare vare gjennom krigens dager. Men den israelske planen vekket umiddelbart en frykt for en ny såkalt Naqba.
– Vi vil aldri legge til rette for en slik plan, sier Wennesland. Han bekrefter at den israelske regjeringen tok kontakt med ham for å be FN behjelpe evakueringen. Naqba sikter til «katastrofen» i 1948, da rundt 700 000 palestinere ble fordrevet fra sine hjem i det som i dag er Israel.
Nettopp frykter for at Israel skulle ta dramatiske historie-endrende skritt under denne krigen, tente røde varselslamper i europeiske hovedsteder. Et intenst, men stille diplomati ble raskt innledet, og blant annet ble Egypt bedt om å forsterke murene sin grenseovergang til Gaza for å hindre at Israel skulle kunne sette sin plan ut i live.
– Ingen arabiske land vil gå med på en slik deportasjon igjen, forteller Wennesland under en samtale denne uken ved Ambassador hotellet i Øst Jerusalem. Wennesland er en av få aktører i konflikten som har kontakt med alle parter, inkludert også Iran og Hamas.
POLITISK PLAN
Flere israelske høyreorienterte grupper har i flere år sett på massedeportasjonen av palestinere til Sinai som en mulig løsning på «utfordringen» Gaza skaper, med sin overbefolkning og utbredte fattigdom.
Offisielt, derimot, i denne krigen, har Israel bedt rundt en million palestinere i nordlige Gaza flykte til kyststripens sørlige dele for å kunne redde seg unna krigssonen. Israel anklager Hamas og gruppen Islamske Jihad i Gaza for å bruke sivile palestinere som levende skjold, og at de i et kynisk spill i en asymmetrisk krig søker palestineres lidelser for å skape et internasjonalt press mot Israel.
Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, som leder regjeringen i Ramallah, en rival til Hamas-styret i Gaza, har allerede beskrevet det israelske kravet om at sivile må flykte som en ny Naqba.
LEVENDE MINNER
For palestinerne lever frykten for tvangsdeportasjoner friskt i folks minne. Flyktningene som forlot sine hjem i 1948 – og deres etterkommere – lever fremdeles i midlertidige leire rundt om kring i Midtøsten, mer enn 75 år senere. Flyktningproblemet utgjør da også et av kjerneproblemene som må løses i eventuelle framtidige fredssamtaler. Under seksdagerskrigen i 1967 flyktet ytterligere rundt 300 000 palestinere fra sine hjem.
Når det gjelder hva verden kan forvente nå, er Wennesland, den norske FN-diplomaten, dypt urolig. Han beskriver Hamas-angrepet på israelske byer og landsbyer morgenen den 7. oktober, der mer enn 1400 mennesker mistet sine liv i lange timer av massedrap, som «det største traumet i Israels historie». Israel ser på angrepet som sitt nine-eleven, og sammenlikner islamist-regimet i Gaza med al Qaida og IS.
BESTEMT
Wennesland er dermed overbevist om at Israel ikke under noen omstendighet lenger vil være villig til å stoppe sin offensiv i Gaza før Hamas er fjernet som en styremakt og militærtrussel.
– Det vi ser nå er begynnelsen på slutten av Hamas-styret i Gaza, sier Wennesland. Han frykter at krigen vil bli lang, med forferdelige konsekvenser for sivile. Ifølge Wennesland, er Hamas militært sett langt sterkere enn det som vanligvis antas.
– De har ressurser til å krige i mange måneder. Og de har et enormt nettverk av tuneller under hele Gaza, ofte under sivil infrastruktur som sykehus og skoler. Hvis du går til al Deira hotellet, og finner nedgangen til kjelleren, vil du faktiske kunne gå inn i en lang tunell. Derfra kan du gå under jorden hele veien til Erez i nord, eller du kan gå den andre retningen, og det under jorden, helt til Rafah i sør, sier Wennesland.
GAZA METROEN
Al Deira er et hotell nær kysten i Gaza by, like vest for Shifa-sykehuset som Hamas-ledere under den forrige krigen brukte som skjulested. Erez er den nordlige grensen inn til Israel og Rafah er den sørlige grensen til Egypt. Lengden av denne ene tunellen alene er mer enn 40 kilometer under bakken i Gaza. Under Gaza by skal tunellene gå på kryss og tvers i det som noe ironisk kalles Gaza Metroen, og det er der Hamas-krigerne nå skal vente på israelerne.
Wennesland kritiserer Hamas for bevisst å hindre sivile i å flykte fra krigssonen, og forteller at væpnede menn gjentatte ganger har tvunget folk tilbake til deres hjem i Gaza by.
Ifølge Wennesland, vil krigen i Gaza trolig endre den regionale dynamikken fundamentalt, og regjeringer i området har allerede begynt planlegging for dagen etter krigen. – For første siden juni 2007 vil vi få et Gaza som ikke er kontrollert av Hamas. Men dette Gaza vil være nærmest en ruinhaug, sier han.
SAMLET STYRE
Diplomaten sier at de palestinske myndighetene på Vestbredden forbereder seg på igjen å ta kontrollen over kyststripen. – Jeg vet ikke om vi vil se en palestinsk myndighet, eller om det vil være en Gaza-regjering som vil styre sammen med PA. I Ramallah er intensjonen at Vestbredden og Gaza igjen styres av en regjering, sier han. PA er den palestinske myndigheten på Vestbredden.
Dette er også intense dager med regionalt diplomati, og lørdag var Wennesland i Beirut, der han møtte Libanons statsminister Najib Mikati og Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian. Det er Iran som finansierer både Hamas i Gaza og Hizballah i Libanon. Wennesland er i kontakt med toppledelsen i Hamas, som sitter i den rike Gulfstaten Qatar, men innrømmer at han ikke har vært i stand til å kontakte den lokale ledelsen i Gaza per nå.
FN-diplomaten er tydelig bekymret for en plutselig regional eskalering av krigen skulle Hizballah slutte seg til kampene. Hizballah er langt sterkere enn Hamas, og skal sitte på et lager av over 100 000 raketter.
TEHERANS ROLLE
Iran vil spille en nøkkelrolle i dagene som kommer. Teheran bruker Hamas og Hizballah som militære trusler ved Israels grenser. Men Hamas-massakrene den 7. oktober fikk da Israel til å beslutte seg for å «fjerne» denne ene av Irans to trusler. Spørsmålet da vil være om Hizballah i Libanon skal forsøke å støtte Hamas ved å åpne en front i nord, eller om Iran vil foretrekke å ivareta Hizballah som trussel også i tilfelle framtidige behov.
Wennesland er redd Libanon bokstavelig talt vil slutte å eksistere som stat dersom Hizballah nå slutter seg til krigen.
– En tung Hizballah-involvering vil, i tillegg til ødeleggelsene i Israel, også føre til en full kollaps av den libanesiske staten. Libanon vil fortsette å være et område på kartet, men det vil ikke lenger være en fungerende stat, avslutter han.
