Aaron Ciechanover, en vinner av Nobelprisen i kjemi, kritiserer sterkt to norske universitets beslutning om å begrense båndene til israelske universitet, og kaller det «hyklersk».
(HAIFA): OsloMets beslutning, som kom først, vekket oppsikt i Israel, og skrittet ble beskrevet i den lokale pressen som «den første akademiske boikotten av et israelsk universitet». Mest av alt ble beslutningen møtt med sinne og skuffelse.
Siden sluttet så Universitetet i Sør-Øst Norge seg til straffesanksjonene. Eksisterende avtaler med israelske universitet opphører, nye skal ikke inngås, mens det gjøres enkelte unntak for individuelle samarbeidsinitiativ. Ingen av universitetene kaller imidlertid deres skritt for «boikott», men i Israel blir dette mest sett på som «flisespikking».
Aaron Ciechanover, en av Israels fremste vitenskapsmenn, sier at en slik beslutning ikke bare er «anti-akademisk» i sin natur og strider mot «grunnleggende akademiske tanker», i tillegg er den også «høyst dobbeltmoralsk».
– Hensikten med det vi alle gjør ved universitetene er jo å bedre menneskehetens tilstand. Grunnpilaren her er utveksling av ideer og tanker, det er det alt er basert på. Og så kommer et universitet i Norge og forkaster alle disse grunnleggende ideene, sier Ciechanover i et eksklusivt intervju med Khoro.
Ciechanover, som fikk Nobel-prisen i kjemi i 2004 for beskrivelsene av hvordan celler bruker ubikvitin i nedbrytingen og gjenvinningen av proteiner, holder til daglig til ved Technion universitetet i Haifa i nordlige Israel.
STANSET DET AKADEMISKE LIVET
Bakgrunnen for de norske akademiske straffesanksjonene var selvfølgelig krigen i Gaza. En mindre kjent detalj er at denne krigen fikk umiddelbare konsekvenser for universitetene i Israel. Militæret innkalte over 300 000 menn til krigen, hele tre prosent av Israels befolkning på ni millioner, og mange av disse var studenter. Så universitetene stoppet opp, og starten på høstsemesteret ble til stadighet utsatt, og kom først i gang i desember.
Ciechanover, som riktignok ikke støtter alle aspektene ved krigføringen i Gaza, sier likevel at den i høyeste grad kan rettferdiggjøres.
– Det var ikke vi som tok initiativ til denne krigen, vi ønsket den ikke. Det var Hamas som startet krigen ved å gjennomføre en forferdelig massakre inne i Israel. Vi kjemper for vår eksistens nå. Vi må bekjempe Hamas slik som den vestlige verden bekjempet IS og al-Qaida, sier professoren.
Mens fokuset i Norge oftest er på Gaza-krigen alene, er israelere gjerne mer opptatt av det større strategiske bildet i Midtøsten: Israel blir i disse dager angrepet på fire fronter samtidig, inkludert også fra Libanon, Syria og Jemen, alle av iransk-støttede islamistiske grupperinger.
TENK DEG OSLO
En kollega av Ciechanover, professor Motti Segev, er enig, og føler at man i Norge ikke ser hele bildet. – Tenk dere at Oslo ville ha blitt bombardert år ut og år inn. Det er det vi har levd med fra Gaza i lang tid nå. Det er ikke så enkelt som mange vil ha det til, sier professor Segev, som forsker på lys og laser, til oss.
Ciechanover avviser kategorisk at noe folkemord har funnet sted i Gaza. – Jeg støtter ikke alt som har skjedd, og enkelte ting har, etter min mening, gått for langt, men dette har likevel ingenting med folkemord å gjøre, sier han.
Technion universitetet ligger i naturpregete omgivelser på toppen av Carmel-fjellet. Nedenfor professorens kontor stiger storbyen Haifa opp fra Middelhavet, og helt øverst ligger da byens to universitet, Technion og Haifa Universitetet. I bakken nedenfor ligger de praktfulle helligdommene til Bahai-religionen, som har sitt hovedsete ikke i Jerusalem som noen andre religioner, men i Haifa. Også byen Haifa gjør seg klar til at det når som helst kan gå mot en storkrig med Hizballah-geriljaen i Libanon.
KRITISK TIL NETANYAHU
Ciechanover, som er født og oppvokst i byen, er kjent for å være på venstresiden i israelsk politikk, og støtter ikke på noen måte statsminister Benjamin Netanyahu. Professoren har også deltatt og talt i demonstrasjoner mot ham.
Tross den norske beslutningen om å begrense båndene til israelske universitet, er Ciechanover overbevist om at det vil bli det heller vil bli de norske universitetene som vil komme tapende ut av boikotten.
– Israel er en ledende nasjon innen høyteknologi, og så mye forskning og utvikling finner sted i Israel at en knapt kan bruke datamaskiner eller for eksempel mobiltelefoner uten å benytte israelsk teknologi, sier han, og remser opp en lang, lang liste med israelske oppfinnelser.
– Jeg har selv vært med på å utvikle medisiner som redder livene til hundretusener av kreftsyke over hele verden. Og jeg skulle gjerne ha sett at en av disse som ønsket denne boikotten ikke vil la sin syke mor få bruke Celcade eller Lenolinomide i en kreftbehandling, medisiner som er basert på vår forskning. Dette vil være en dødsdom. Men slik vil det ikke gå, for de vil kanskje boikotte oss, men de vil gjerne fortsette å bruke det vi skaper. Det er så dobbeltmoralsk som det kan få blitt, sier israeleren.
INGEN KOMMUNIKASJON
I en annen campus ikke langt unna sitter professor Ron Rubin. Han leder Haifa universitet, det konkrete universitet som de norske universitetene besluttet å ende samarbeidet med. Professoren er skuffet over behandlingen.
– Jeg har ikke hørt et eneste ord fra dem. Ikke et ord. En gang ville et belgisk universitet boikotte oss, og vi ble sendt en rekke spørsmål som de ville ha svar på før de tok beslutningen. Da kunne vi presentere vår side av saken. Men det er noe veldig uvitenskapelig ved beslutningen her. Forskere skulle jo ta beslutninger basert på bevis, og ikke på denne måten, sier professor Rubin til Khrono.
Rubin, hvis forskningsfelt er amerikansk historie, tror at beslutningene i Norge bunnet ut i et ønske om å ville se verden i svart-hvitt.
– Jeg tror at grunnen til at de vil ende samarbeidet med oss er fordi vi utfordrer hele myten om apartheid. På vårt universitet har hele 40 prosent av studentene minoritetsbakgrunn, altså enten er studentene arabere eller drusere. Vi viser, hver eneste dag, at vi kan leve sammen, sier Rubin.
Professoren oppfordrer universitetene til å endre sine beslutninger, men han er ikke håpefull. – Dette er kompliserte og forvirrende tider, og det kaller jo på enkle løsninger, sier han opprørt.
At ingen av de norske universitetene bruker ordet «boikott» synes han blir bortimot latterlig. – Ja, det er vel fordi universitet egentlig ikke skal boikotte, det strider jo mot de verdiene vi alle i den akademiske verdenen står for. De er vel redde for å bruke ordet, for det klinger jo også så galt. Men dette blir jo bare tull, sier Rubin.
MILITÆRT SAMARBEID
Et annet spørsmål som imidlertid ofte kommer opp i debatten i Norge er israelske universitets støtte til den lokale militærindustrien. Her ønsker professor Segev, Ciechanovers kollega ved Technion, å si noe.
– Det er riktig at mange utviklinger kan brukes på forskjellige måter. Men det er eventuelt forskerne selv som samarbeider med militærindustrien. Dette er ikke et formelt samarbeid mellom universitetene og militærindustrien, i stedet er det individer som velger å jobbe på deres vegne, forteller han. Israelske egen-utviklinger har da vært avgjørende i denne pågående krigen, spesielt kapasiteten Israel har til å skyte ned innkommende raketter fra Gaza, Libanon og Jemen.
Selv har Segev utviklet en metode for manipulering av lys, noe som skal være avgjørende for prosessorer i såkalte kvantumsdatamaskiner. Men han sier ikke noe om hans utvikling også brukes av militæret.
Segev vil heller understreke et helt annet element, og det er at krigen i Gaza skal være unik i krigshistorien, ettersom Hamas har bygget et enormt nettverk av tuneller under byene og under sivil infrastruktur.
– Israel blir for eksempel kritisert for å angripe sykehus. Men det er Hamas en bør kritisere. Det er de , og ikke vi, som bruker sykehusene i krigføringen. Dette er ulovlig ifølge Geneve-konvensjonen. Hamas har også bygd tuneller under store deler av Gaza, og bruker sivilbefolkningen som levende skjold, sier han.
Segev vil være lei seg hvis han vil være mindre velkommen i Norge som vitenskapsmann. Han har gode minner fra å gå på isbreer, og en av hans beste venner er en norsk kollega basert i Frankrike.
– Jeg håper selvfølgelig at boikottene ikke sprer seg. Vitenskap handler om å diskutere, å utveksle ideer. På konferanser møter jeg iranske vitenskapsmenn. Vi har lært å se på hverandre som mennesker, ikke fiender., og i dag har jeg iranske venner, sier Segev.
FRYKT FOR BOIKOTTER
Spørsmålet om boikott av universitetene er imidlertid ofte på dagsordenen i den israelske pressen. Beslutningen til OsloMet ble omtalt i avisen Yisrael Hayom, landets største dagsavis. Gjennom årene har avisene gjentatte ganger også omtalt det som blir kalt en «stille boikott» – at israelske forskere ganske enkelt ikke blir invitert til konferanser eller at deres artikler går rett i søppelkassen.
Et konkret anliggende som i de senere årene også skapte bekymring for universitetene i Israel er en forskningsinstitusjon som er blitt etablert i bosetterbyen Ariel ute på den okkuperte Vestbredden.
De andre universitetene ville ikke akseptere Ariel Universitetet som en israelsk læreinstitusjon, og et av argumentene var at det ville føre til internasjonale boikotter. Men for to år siden tvang Netanyahus høyreekstreme regjering gjennom at institusjonen skulle anerkjennes som et fullverdig israelsk universitet på linje med de andre. Ariel Universitetet er i dag nesten som en festning, omgitt av piggtråd og gjerder og lukkede porter på alle kanter.
Universitetene i Israel har imidlertid alltid hatt en særegen posisjon i landet. De første universitetene ble opprettet selv før staten ble erklært i 1948. Det hebraiske universitetet i Jerusalem ble etablert i 1918 av Albert Einstein. Men hovedgrunnen til at universitetene har en slik særegen posisjon er fordi landet, inntil naturgass for få år siden ble oppdaget ute i havet, har vært som blottet for naturressurser. Økonomien måtte baseres på en velutdannet arbeidsstyrke.
I dag skal prosentandelen av israelere med høyere utdanning være blant de høyere i verden, og med unntak av USA er de israelske universitetene flinkest i verden i å skape såkalteunicorns, selskap som er verd mer enn en milliard dollar.
STØTTER BOIKOTT
Og selv om krigen ennå fortsetter er det ytterst få israelske akademikere som støtter en akademisk boikott av israelske universitet. De finnes likevel, og en av dem er professor Neve Gordon, en ekspert i internasjonal lov.
Gordon støtter da de norske universitetenes beslutning om å boikotte israelske universitet. – Poenget er at de israelske universitetene er delaktige i okkupasjonen, og støtter statens kolonialistiske prosjekt. Israel er en apartheidstat, sier Gordon til Khrono.
Opprinnelig foreleste Gordon ved Ben Gurion Universitetet i Negev-ørkenen i sørlige Israel. Men etter at han i 2009 skrev en artikkel i Los Angeles Times der han oppfordret til boikott av Israel og kalte Israel en apartheidstat, svarte universitetsrektoren med å si at det beste ville være om han kunne finne seg en annen jobb. Sju år senere forlot han og familien Israel. Fjernt fra den israelske ørkenen, underviser han nå om internasjonal lov og menneskerettigheter ved Queen Mary Universitetet i det heller regnfulle London.
Akademikeren er også kritisk til de israelske universitetenes forhold til krigen i Gaza. – Israel har bombet alle universitetene i Gaza, og drept rundt 100 professorer. Målet er å ødelegge den høyere utdannelsen i Gaza. Men ingen israelske universitet fordømmer dette, sier han til oss over telefonen fra London.
– Israel prøver å fremstille seg selv som en bastion av liberalisme og demokrati i Midtøsten. Men det er bare propaganda. Et demokrati kan ikke forenes med en jødisk stat, i stedet må dette være en stat for alle dets borgere, sier Gordon, og oppfordrer andre universitet til også å boikotte Israel.
Gordon advarer også om at israelske universitet, siden krigen begynte, har tatt skritt for å begrense ytringsfriheten til de som skulle ha noe kritisk å si. Bayan Khatib, en palestinsk-israelsk student ved Technion, er fullstendig enig.
Dagen etter Hamas sitt angrep den 7. oktober, skrev hun på Instagram at «snart skal vi spise seiers-shakshuka» og la til en emoji av et palestinsk flagg. Shakshuka er en arabisk rett. Dette ble sett på som støtte til Hamas, og hun ble arrestert for en dag.
– Bare det å være palestinsk og å uttrykke symboler for min kulturarv er grunn til mistenksomhet, fortalte hun til magasinet +972. Ifølge Forening for Arabiske Studenter, kan bare å «like» en post på sosiale nettverk i dag være nok til å bli arrestert.
Men bildet blir også mer nyansert. Da Hamas angrep, håpet den islamistiske gruppen på å framprovosere en storkrig som kunne knuse den israelske staten. Ikke bare ble statene rundt oppfordret til å bli med i krigen, Hamas ba også Israels palestinske minoritet, som utgjør rundt 20 prosent av befolkningen, til å gjøre opprør.
Men det skjedde aldri. Og i en meningsmåling gjennomført av tenketanken Israel Democracy Institute, sier 56 prosent av Israels palestinere i stedet at Hamas sitt angrep ikke representerer dem. Enda mer avgjørende var det at nær totredjedeler av de israelske palestinerne sa at de følte en tilknytning til Israel.
UMENNESKELIGGJØRING
Fire måneder inn i krigen er kritikk av både krigføringen og regjering nå blitt utstrakt. Mange mener for eksempel at høyreorienterte Netanyahu forsøker å forlenge krigen siden han skal frykte at han vil bli kastet i øyeblikket kriseperioden er over.
Og nettopp på grunn av splittelsen innad i Israel mellom høyre – og venstresiden, synes Nobel-prisvinneren Ciechanover at det blir feil når en boikott blir rettet nettopp mot universitetene ettersom det overveldende flertallet av israelske akademikere er på venstresiden og ønsker en fredsløsning med palestinerne.
Han anklager imidlertid initiativtakerne for ikke å basere sin beslutning på fakta, men heller på en slags selvgodhet, der den som boikotter ønsker å se på seg selv som «bedre». Han tror at formålet med boikotten blir å hviske ut alle nyanser slik at en kan skape en enklere virkelighet, og dermed kan israelere framstå i et nytt fiendebilde.
– Dette er et forsøk på å umenneskeliggjøre oss, å demonisere oss, ved å fremstille oss i forenklede stereotyper. Men disse fiendebildene gjenspeiler rett og slett ikke hvem vi er, sier Nobel-prisvinneren.
Og i Midtøsten i dag er det kanskje få grunner til å være optimistisk, men professor Motti Segev håper i det minste at når krigen i Gaza vil være over, vil en kanskje likevel kunne gå mot bedre dager.
– Rett før krigen begynte var Israel og Saudi Arabia ved å bli enige om en fredsavtale, en avtale som ville ha endret hele Midtøsten. Det var derfor Hamas gikk til angrep, for å hindre en slik fred. Jeg håper og tror at en fredsavtale vil være mulig igjen etter krigen, og da vil vi ha fred med ikke alle, men de fleste av våre naboer, og det ville være flott, avslutter Segev.
