Israels kritikk mot UNRWA går hinsides anklagen om at FN-organisasjonens ansatte skal ha deltatt i massakren den 7. oktober. Ifølge Israel, er UNRWA i seg selv et «hinder» for fred.
JERUSALEM: Aldri tidligere har forholdet mellom Israel og UNRWA, FN-organet ansvarlig for de palestinske flyktningene, vært så dårlig. Israel ønsker nå UNRWA fjernet fra Gaza.
– UNRWA er en del av problemet og ikke en del av løsningen, skrev utenriksminister Yisrael Katz nylig på X.
Den utløsende årsaken var at minst 12 UNRWA-ansatte skal ha deltatt i massakren som utløste krigen den 7. oktober. To israelske gisler, som senere ble frigitt, har også fortalt at de ble holdt fanget av UNRWA-lærere i deres hjem i Gaza.
Einat Wilf, en tidligere Arbeiderparti-politiker og i dag en ledende motstander av UNRWA, går så langt som å si at FN-organet holder liv i konflikten i stedet for å behjelpe en løsning.
– Da krigen i 1948 var over, tok Israel seg av sine flyktninger. De arabiske statene gjorde det ikke, fordi de ville bruke de palestinske flyktningene for å holde liv i krigen mot Israel, sier Wilf i et intervju med Panoramanyheter.
– BEGRENSET MANDAT
Og dermed, sier Wilf, fikk UNRWA et begrenset mandat, der de aldri fikk lov til å hjelpe palestinerne med å gi dem permanent bosetting, i stedet holdt de tanken om en hjemvendelse til Palestina i livet.
Wilf har skrevet en bok om temaet, som kom ut på norsk for tre år siden. – I 1950 etablerte FN også en organisasjon kalt UNKRA, som skulle hjelpe flyktningene etter Korea-krigen. Koreanerne ble gitt muligheten til et nytt liv, og i dag er UNKRA for lengst nedlagt. Palestinere, derimot, lever ennå i flyktningleire, og ikke en eneste en har blitt gitt en permanent bolig, sier hun. UNRWA ble etablert ett år før UNKRA.
Ifølge UNRWA, er det i dag over 5.6 millioner palestinske flyktninger, etterkommere etter de rundt 700 000 som flyktet eller ble fordrevet under krigen i 1948.
Også palestinske ledere innrømmer at UNRWA understøtter drømmen om å komme tilbake til det som i dag er Israel. Da krisen med Israel brøt ut, sa den palestinske statsministeren Muhammed Shtayyeh at UNRWA holder liv i drømmen om å vende hjem.
– Gjennom årene har UNRWA vært en kilde til håp for de palestinske flyktningene, og et håp om å kunne vende tilbake til sine hjem, sa Shtayyeh i slutten av januar.
Både den israelske venstre- og høyresiden står samlet i sin motstand mot at 5.6 millioner palestinere skal kunne flytte til det som i dag er Israel. Slik det sees, vil en slik beslutning bety slutten på Israel som en jødisk stat. Israel har ni millioner innbyggere.
ULIKE DEFINISJONER
Israels problem med UNRWA er også knyttet til organisasjonens unike definisjon på hvem en flyktning er. I FN i dag er det to organ som tar seg av flyktninger. Det ene er UNRWA, som er ansvarlig for de palestinske flyktningene, og det andre, UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, er ansvarlig for alle andre flyktninger i verden.
Men de to organisasjonene opererer med forskjellige definisjoner på flyktninger. Mens UNHCR ikke automatisk anerkjenner et barn eller barnebarn av den opprinnelige flyktningen som flyktning selv, går flyktningstatusen for de palestinske flyktningene i arv automatisk fra generasjon til generasjon.
– Hvis de palestinske flyktningene hadde falt under UNHCR, ville det dermed i dag bare vært noen tusen palestinske flyktninger i verden, eldre folk fra 1948, og ikke 5.6 millioner mennesker, sier Wilf. – De palestinske flyktningene har levd i elendighet i over 70 år, og betaler prisen for at andre vil kunne bruke dem i kampen mot Israel, sier hun.
KATASTROFEN I GAZA
UNRWA selv kunne ikke være mer uenig. Juliette Touma, som er kommunikasjonssjef i FN-organisasjonen, sier at UNRWA i dag, på grunn av krigen i Gaza, i stedet er viktigere enn noen sinne.
Hun beskriver det hun kaller «katastrofen» i Gaza. – I dag har vi lommer av sult i nordlige Gaza, og vi er bare ett skritt unna en sultkatastrofe. Og det er bare vi som har infrastruktur til å hjelpe dem, sier Touma til oss. Hun anslår at rundt 300 000 mennesker lever i disse lommene. Hun har vært i Gaza to ganger gjennom krigen, i desember og januar, og hun besøkte de krigsherjete Khan Younis, Deir al Balah og Rafah i sør. Men hun frykter at UNRWA vil gå tom for penger allerede i slutten av mars som følge av Israels terroranklager mot UNRWA som fikk en rekke land til å fryse sin økonomiske støtte.
HÅP OM NY PENGESTØTTE
Chris Gunness, en tidligere talsmann for UNRWA, lever i dag i London, men har kontinuerlig kontakt med ledelsen, og kjenner til dragkampen som pågår bak de lukkede dørene.
– Norge spiller en nøkkelrolle her. Norge skjønte umiddelbart hvor viktig det var å holde liv i UNRWA, og stanset ikke pengeoverføringene slik andre land gjorde det, forteller han til oss over telefonen. Og etter at FN nylig erklærte at de slettes ikke hadde mottatt noen beviser fra Israel rundt de 12 UNRWA-ansatte som skulle ha deltatt i massakren i oktober, håper Gunness at den økonomiske støtten til organisasjonen vil gjenopptas.
Men siden anklagene om de tolv ble kjent, skal Israel ha innhentet nytt etterforskningsmateriale, og hevder å kunne bevise at hele 450 av UNRWAs 12 000 ansatte i Gaza er tilknyttet Hamas.
– Dette er systematisk. Det går ikke å si at «vi ikke visste», sa Daniel Hagari, talsmannen for den israelske hæren denne uken. Israel sier de har overlevert bevisene til FN, men UNRWA benekter at de har fått noe. I Januar skrev avisen Wall Street Journal at rundt 10 prosent av de UNRWA-ansatte i Gaza er tilknyttet Hamas og Islamske Jihad.
– HAMAS DOMINERER UNRWA
UNRWA opererer også i Jordan, Syria og Libanon, men det er Gaza som i de siste månedene har vært i fokus. Israel har også to andre sterke innvendinger mot UNRWA – at UNRWA i Gaza regelrett skal ha latt seg dominere av Hamas og at FN-organisasjonen, gjennom sine mange skoler, fremmer hat.
I 2021, for tre år siden, fant en episode sted som kom til å vekke skrekk og gru hos israelerne. En tidligere krigsrunde mellom Israel og Hamas hadde akkurat funnet sted, og i et fjernsynsintervju sa da UNRWA-lederen Matthias Schmale at Israels angrep i Gaza hadde vært både målrettede og nøyaktige, og heller ikke rettet mot sivile.
Dette vekket Hamas sin harme. Schmale ble snart sparket fra sin jobb, og forlot Midtøsten. Og så, en måned etter fjernsynsintervjuet, reiste nummer to i UNRWA, den norske toppdiplomaten Leni Stenseth til Gaza, der hun møtte Hamas-lederen Yahiya Sinwar.
I dette møte skal Stenseth ha lagt seg flat, og akseptert at Schmale hadde gjort noe han ikke burde ha gjort. – Stenseth bekreftet at hun forstod det intense sinnet blant palestinere, og at Schmales uttalelser ikke kunne forsvares på noen måte, het det i palestinsk presse. For Israel ble dette et tegn på at Hamas dominerer UNRWA.
BRUK AV UNRWA SENTRE I KRIGEN
Under den pågående krigen i dag har Israel også funnet det de sier er bevis på at Hamas både skjulte seg og hadde våpenlagre inne på UNRWA-eiendommer. Et større underjordisk datasenter ble også funnet i en tunell rett under et UNRWA-senter, og strøm ned til datasenteret ble hentet fra UNRWAs bygning.
Juliette Toama, talskvinnen, avviser disse anklagene, og sier at UNRWA ikke kan vite hva som skjer under bakken. Og når det kom til Hamas sin bruk av UNRWAs sentre, sa hun at «begge parter» brukte dem, og satte likhetstegn mellom israelske soldaters forsøk på å hente ut Hamas-krigere fra UNRWA sentrene med Hamas-krigernes forskansning der. – Jeg kan si at begge sider har brukt UNRWA sentre. Vi har rapporter om et israelsk militært kjøretøy som kjørte inn på et UNRWA senter for å ta Hamas-aktivister, sier hun.
Inas Hamdan er en 36-år gammel tobarnsmor som jobber for UNRWA i Gaza. Også hun beskriver krigen som nå pågår som det verste hun noensinne har vært gjennom. Hun og familien har måttet flykte unna kampene tre ganger.
– Du hører bombardering hele dagen lang, det stopper aldri. I oktober evakuerte vi vårt hjem i Gaza by, og dro til Khan Younis. Så ble det for farlig der, og da fortsatte vi til Rafah helt i sør, sier hun.
Omsider, i januar, evakuerte hun og hennes to barn, 10 og 15 år gamle, til Kairo. – Jeg gjorde det mest på grunn av barna. Men det var ikke noe liv lenger. Du var ikke trygg noen steder, forteller hun til oss.
Også hun benekter at UNRWA hadde noen kjennskap til Hamas sin bruk av deres sentre. Hun forteller at alle deres sentre i Gaza blir sjekket fire ganger i året for «nøytralitet» – at de ikke brukes av andre parter – og at den siste sjekken fant sted i september kort tid før krigen brøt ut.
Et annet spørsmål hun imidlertid foretrekker å svare mindre direkte på er hvorvidt folk i Gaza også er sinte på Hamas.
– Folk er sinte på alle parter. De ønsker at krigen skal slutte. Ingen trodde at det skulle komme til dette, sier hun på telefonen fra Kairo.
Titusener av sivile har funnet ly i UNRWA skoler over hele Gaza. Og samtidig bruker da UNRWA sin omfattende infrastruktur til å distribuere mat. Per 1. mars har 162 UNRWA-ansatte blitt drept i krigen.
– FREMMER HAT
Israels anklager om at UNRWA fremmer hat er knyttet nettopp til skolene FN-organisasjonen driver. Og disse anklagene hentyder også til planene Israel har for Gaza-stripen den dagen krigen vil være over.
I alt har UNRWA 183 skoler i Gaza og sysselsetter over 9000 lærere. Israeleren Arik Agassi jobber for en organisasjon kalt IMPACT, som går gjennom palestinske skolebøker, og sjekker dem opp i mot UNESCOs undervisningsstandard for toleranse og fred.
– Faktum er at UNRWA driver med ekstrem indoktrinering, de underviser barna i hat. De sier at de bare bruker palestinske lærebøker, men så enkelt er det ikke. For det første lager de tilleggsmateriell selv, og for det andre er de ikke på noen måte forpliktet til å bruke disse lærebøkene som inneholder hat, sier Agassi til Panoramanyheter.
Han gir oss en lang rekke eksempler, som der en lærebok om «Geografi og Palestinas moderne historie» gjør bruk av tradisjonelle antisemittiske motiv som inkluderer jøders kontroll av penger, media og politikk. I en annen bok blir selvmordsangrep glorifisert, og i en tredje igjen fortelles femteklasseelever at det er bedre å dø en ærefull død enn å leve.
– Det går en direkte linje fra dette undervisningsmateriellet til massakrene den 7. oktober. De fleste av de som deltok hadde gått på UNRWA-skoler, og en trenger en form for utdannelse for å kunne halshugge noen eller brenne dem levende. De er blitt opplært til å hate, sier Agassi. – Og dette har Norge vært med på å betale for, legger han til.
AVRADIKALISERING
Og da kommer en til Israels planer etter krigen. Israel under statsminister Benjamin Netanyahu motsetter seg USAs plan om å arbeide henimot en palestinsk stat. I stedet vil Israel fordype sin kontroll over Gaza, og det innebærer at Israel tilbyr mer okkupasjon, ikke mindre. En av grunnene er da nettopp knyttet til UNRWAs skoler.
Et av hovedelementene i planen til Ron Dermer, Netanyahus høyre hånd, er å gjennomføre en massiv «avradikalisering» av Gaza etter 17 år med islamistisk styre under Hamas.
Einat Wilf, den tidligere Arbeiderparti-politikeren, er enig. – Hvis vi skal ha noen sjanse for en fred her, må vi gjennom noe slikt. Vi kan lykkes med det ved hjelp av de arabiske Gulf-statene. De har gjennomført avradikaliseringsprogram i egne land. Det kan ikke fortsette slik det er, sier hun.
KORTSIKTIG
Philippe Lazzarini, som overtok ledelsen av UNRWA etter at forgjengeren Schmale ble sparket, er etterhvert ikke tvil om hva det er som er Israels mål med alle innvendingene.
– En nedleggelse av UNRWA vil være kortsiktig. Ved å gjøre det, vil vi ofre en hel generasjon av barn, og legge spirene til hat og foraktelse og framtidig konflikt, sa UNRWA-lederen Lazzarini denne uken i New York.
