Utenfor sitt lille telt i Dir el Balah – og med mobiltelefonen i hånden – forsøker professor Hassan Abu Jarad å gjøre det han kan for å holde liv i Gazas høyere utdannelse. Alle universitetene er utbombet
(Jerusalem): – Dette er ikke lett, sier han til oss på telefonen. – Universitetene ligger som døde. Rent fysisk er det lite igjen av dem. Men vi forsøker å fortsette med undervisningen likevel, sier Abu Jarad.
Ett år etter at Gaza-krigen startet den 7. oktober i fjor, og til tross for de store ødeleggelsene, er professor Abu Jarad blant dem som jobber iherdig med å redde den høyere utdannelsen i Gaza. I samarbeid med 300 forelesere, arrangerer Abu Jarad online-undervisning for studentene.
Siden minst 1.7 millioner av Gazas rundt 2.2 millioner innbyggere står uten hjem, foregår det vanligvis slik: Professorene vil undervise foran et mobilkamera i sine familiers flyktningetelt, mens studentene, hvor enn de er, følger undervisningen i sine telt, på deres telefoner.
KJEMPER VIDERE
Men selv uten sitt hjem og med kun enkle eiendeler i det lille teltet, er ikke professor Abu Jarad blant de som vil la seg stoppe med det første.
– Vi kommer aldri til å gi opp, sier professoren til Khrono. Den 69-år gamle professoren har en fortid som både student og foreleser i USA, men nå, ett år etter at krigen startet, er den ikke lenger så unge mannen nesten på bar bakke igjen. Hjemmet i Bait Lahia i nordlige Gaza ble forlatt for flere måneder siden, og han vet ikke om han vil ha noe å gå tilbake til.
Høyere utdannelse i Gaza ville faktisk ikke ha vært den samme uten nettopp Abu Hassan, som er professor i anvendt engelsk lingvistikk. Han var direkte involvert i etableringen av flere av Gazas universitet, inkludert Det islamske universitetet i 1979 og al Azhar i 1990.
Men nå er mye av livsverket hans i ruiner. Før krigen, altså før den 7. oktober i fjor da Hamas startet det hele med en massakre av rundt 1200 israelere, var det rundt 80 000 studenter i høyere utdanning i Gaza. De var fordelt på elleve universiteter, inkludert al Aqsa universitetet, al Azhar, Det islamske universitet og Gaza universitetet. Alle er nå, i mindre eller større grad, bombet og ødelagt.
HEL GENERASJON TAPT
Også utenfor Gazas beleirede grenser har det vokst fram en dyp frykt for at en hel generasjon av palestinere kan gå tapt, at en hel generasjon vil bli stående uten utdannelse eller uten formelle akademiske diplom. I april, etter seks måneder med krig, skal, ifølge FN, minst 5479 universitetsstudenter ha blitt drept. Ytterligere 271 lærere og 95 professorer skal også ha mistet sine liv. Blant de mange drepte var også professor Sufyan Tayeh, som mistet sitt liv i et israelsk bombeangrep. Han var ansett som verdensledende innen sitt felt i fysikk og anvendt matematikk.
En underseksjon av FN gikk da så langt som å anklage Israel for å gjennomføre et «scholasticide», altså en variasjon av ordet genocide, folkemord.
BOMBET FRAMTIDEN
Ghassan Khatib er en palestinsk toppolitiker og en tidligere leder ved Bir Zeit universitetet på Vestbredden, er oppbrakt. Han tror konsekvensene av den intense krigføringen og ødeleggelsene av universitetene vil bli følt ikke bare i de neste par årene, men i mange tiår framover.
– Israelerne bomber framtiden vår. Ved at det ikke lenger vil finnes noen høyere utdanning i Gaza, vil selv de framtidige generasjonene bli preget. Dette vil gi en forferdelig langtidsfølge for hele samfunnet. Et samfunn uten høyere utdannelse vil tape både økonomisk og i alt som har med utvikling å gjøre, sier Khatib i et intervju med Khrono. Han tror Israels egentlige mål er å gjøre Gaza ulevelig.
Ifølge Israel, er målet med krigføringen å knuse Hamas som en militær trussel, og å redde ut de israelske gislene som Hamas tok inn i Gaza for et år siden nå. Hamas tok over 240 gisler, nå skal det være rundt 100 igjen. Hvor mange av dem som ennå er i livet inn i Gaza, vites ikke.
IDF, den israelske hæren, benekter tvert at noen av universitetene er blitt ødelagt som del av en større plan, og framholder at universitetsbygninger kun er blitt bombet ettersom Hamas eller Islamske Jihad brukte dem i krigen.
TATT PÅ KAMERA
Et unikt fenomen med denne krigen er imidlertid at Israel har nektet internasjonale medier adgang til Gaza. Dermed er det stort sett kun al Jazeera og lokale palestinske journalister som står for nyhetsproduksjonen fra krigssonen. Men også sosiale medier har spilt en stor rolle, og her har flere episoder tilknyttet nettopp universitetene blitt avdekket.
I januar ble hele Israa Universitetet i Gaza by jevnet med jorden. Israel hadde hevdet at Hamas hadde oppholdt seg på stedet. Men universitetet ble faktisk først lagt i grus da israelske soldater, som hadde inntatt universitetet hele to måneder tidligere, besluttet å forlate området.
Det var en lokal general på stedet ved navn Hiram Barak som ga ordren. Men han hadde ikke fått grønt lys til dette fra hærledelsen lenger opp i hierarkiet, og generalen ble irettesatt da universitetet ble bombet.
Men det er også sannsynlig at generalen fikk denne blemmen på sitt rulleblad fordi sivile palestinere filmet hvordan universitet eksploderte, og la det ut på nettet, noe som så ble møtt med skrekk og gru.
Israa universitetet hadde vært kjent blant annet for sitt imponerende juridiske fakultet, som hadde forsøk å plassere menneskerettighetene på dagsordenen innad i Gaza. Universitetet var ungt, kun ti år gammelt. I dag er det ingenting igjen av det.
En annen episode som også skapte skrekk og gru involverte en israelsk soldat inne på biblioteket til al Aqsa universitetet. Dette universitetet var før krigen rangert som det beste i Gaza.
Vel inne i biblioteket satt soldaten seg ned på en stol, med en bok i hånden, og begynner å bla i boken. Men bak ham, i bokhyllen bak ham, går andre bøker opp i flammer. Og det var dette bildet, der bøkene blir brent, som soldaten selv postet på sosiale medier. Også denne handlingen ble sterkt kritisert av den israelske hærledelsen.
– HEVN
Ghassan Khatib, som tidligere også var statsråd i den palestinske regjeringen, er ikke noen støttespiller av Hamas. Han vil ikke tvert avvise Israels anklage om at de militante islamistene i Gaza om mulig bruker universitetsbygningene i sin krigføring. Men likevel så kjøper han det ikke.
– Ok, så har de vært på ett sted. Men slik Israel bomber, må Hamas skjule seg absolutt overalt. Israel har jo bombet skoler, universitet, moskeer og sykehus, alt blir jo bombet. Jeg tror heller at alt dette dreier seg om en israelsk kollektiv avstraffelse motivert av et primitivt ønske om hevn, forteller Khatib.
Professor Mkhaimer Abu Saada var før krigen uten sammenlikning Gazas mest kjente statsviter. Han var go-to eksperten for utallige journalister som trengte en analyse av den Hamas-kontrollerte kyststripen, og han ble intervjuet av fjernsynskanaler verden over.
Før krigen underviste han ved al Azhar universitetet i Gaza by, et annet universitet som heller ikke finnes lenger. For professoren, rent personlig, ble den israelske bombarderingen til slutt for mye. Siden han og familien også hadde amerikansk statsborgerskap, greide de å komme seg over grensen til Egypt.
I en samtale med Khrono beskriver han de verste månedene i sitt liv.
– Under angrepene ristet veggene bokstavelig talt, og drønnene fra nedslagene var enorme. Og av og til hørte man jo at smellene kom nærmere og nærmere. Jeg har knapt ord for å forklare hvor skremmende dette var, sier professor Abu Saada over telefonen fra Kairo.
Han og familien, som tilhørte de mer veletablerte i Gaza, bodde opprinnelig i Gaza by. Da bomberegnet ble for intenst, flyktet de til en slektning i Khan Younis lenger sør. Men snart var det ikke noe bedre der.
– Jeg visste ikke at mannen som bodde ved siden av oss var Hamas. Og en dag bombet Israel huset hans som stod bare noen meter unna oss. Vi var sikre på at vi skulle dø, sier han.
HÅPLØST
Nå er han og familien i sikkerhet i Kairo. Men professoren vet ikke om han i det hele tatt har noe å komme tilbake til. Universitetet hans finnes ikke lenger. Og for hele Gaza, og ikke bare områdets høyere utdannelse, ser framtiden mørk ut, sier Abu Saada til oss.
– Dette er verre enn Naqba, sier han, og sikter til «katastrofen» i 1948, da Israel ble opprettet, og nær 700 000 palestinere enten flyktet eller ble fordrevet fra sine hjem. Abu Saada var imidlertid aldri blant de som avviste en dialog, han søkte alltid en fredlig løsning.
– Ødeleggelsene nå er så omfattende at universitetene bare blir et aspekt av alt dette. Det palestinske samfunnet i Gaza er i grus, sier han til oss.
Men også sinnet mot Hamas er stort i Gaza. På sosiale medier og spesielt i lukkede WhatApp og Telegram grupper blir Hamas fordømt og forbannet for å ha brakt den enorme lidelsen over Gaza gjennom angrepet den 7. oktober. Men selv etter et år med krig, greier Hamas likevel å opprettholde et terrorregime blant palestinerne, og det er kun de aller færreste som våger å stå fram og kritisere Hamas åpent.
Professor Abu Jarad er blant dem. – Hamas er fullstendig slått av Israel. Men krigen fortsetter fordi Hamas-lederne ikke vet hva de skal si til folket. De har påført Gaza så enorme ødeleggelser at de ikke vet hvordan de skal møte folket når denne krigen en gang vil være omme, forteller han fra sitt telt.
TERRORVELDE
Samme dag som professoren sa dette til oss ble en palestinsk mann fra Rafah skutt og drept av Hamas kun fordi han hadde kritisert islamistgruppen. Mohammad al Jazar hadde lagt ut noen kritiske bemerkninger mot Hamas på sosiale medier, og dette var nok. To Hamas-soldater dukket opp hos ham i Mawasi, et område i sør der mange har søkt tilflukt. Al Jazar ble skutt, og mannen ble liggende å blø i sanden, for ingen våget å nærme seg.
Det er av frykt for at noen skal gjøre opprør mot deres regime at Hamas tar i bruk så brutale midler. Men professor Abu Jarads visjon for Gaza står i sterk kontrast til Hamas sin, og han er stolt av sitt palestinske folk, også når det gjelder høyere utdanning.
– Du vet at palestinerne er blant de best utdannede i Midtøsten, ikke sant? Det var vi som bygde Kuwait, det var vi som bygde Gulf-statene. Og vi vil greie det igjen, sier han stolt.
Innad i Midtøsten har palestinere et renomme som et generelt høyt utdannet folk. Når han snakker om at palestinere har bygd Gulf-statene, sikter han til de mange hundre tusen palestinerne som har bodd der.
Heller ikke dette har vært lett. I 1991 ble rundt 300 000 palestinere plutselig fordrevet fra Kuwait som straff for at Yasser Arafat, den palestinske lederen, hadde stilt seg på Saddam Husseins side da Irak invaderte Kuwait. Arafat selv, for øvrig, var utdannet ingeniør i Egypt. Og en av grunnene til at Arafat i 1992 var villig til å gå inn i Oslo-prosessen var nettopp fordi han og hans PLO stod bankerott og alene tilbake i den arabiske verdenen etter at han ga sin støtte til Saddam.
SKAL GREIE DET
Tross ett år med har krig har ikke professor Abu Jarad mistet sin tro på fred. – Ingen vil gi opp Palestina, ingen vil gi opp Gaza. Vi kommer aldri til å gi oss. Og så lenge det er en okkupasjon, vil vi se motstand. Men hvis vi får en tostatsløsning, kan vi leve i fred. Vi er alle sønner av Abraham, og vi er fettere. Løsningen vi må finne må være politisk, ikke militær, sier han.
Og han er, kanskje utrolig nok, heller ikke pessimistisk når det gjelder framtiden til høyere utdannelsen i Gaza. – I dag når vi rundt 80 prosent av Gazas universitetsstudenter med vår online-undervisning. Selv i dag, mens det er krig, fortsetter vi å undervise. Og i øyeblikket krigen er over, vil vi sette opp store telt. Etter det igjen vil vi bygge opp universitetene igjen, sier han.
– Utdannelsen i Gaza er jo selvfølgelig negativt påvirket, men vi gjør alle vårt beste. Og vi vil greie å komme på beina igjen. Men ett stort problem som ikke vil bli løst ved at universitetene får seg nye bygninger er at studentene er traumatiserte. Og det vil vi slite lenge med, sier han.
